Natteravnene nyder stor respekt for deres frivillige arbejde i gaderne om aftenen i weekenderne, hvor de bremse uro og hjælpe unge mennesker.
Men nu er Natteravne selv blevet angrebet.
Det er sket i et indvandrertæt område i Oslo i Norge: Vestli i Groruddalen.
I slutningen af april var der voldsomme uroligheder i området. Det var voldsomme sammenstød mellem grupper med slagsmål og skud.
Natteravnene blev udsat for alvorlig trusler og angreb.
En aften blev de omringet af omkring 20 ‘unge’.
De fik at vide, at “dette område er vores”, og de blev jaget væk med en byge af sten. (document.no)
Natteravnene var fortvivlede, og politiet forbød dem at fortsætte indtil, der var foretaget en trusselsvurdering.
Voksne mennesker, flere sikkert forældre til unge, de ville beskytte. Almindelige borgere, som ville gøre en indsats for trygheden i deres samfund, får besked på, at de må de ikke, fordi det er for farligt – Midt i Oslo, hovedstaden i deres eget land.
Det var så alvorligt, at Justitsministeren lovede en større indsats og 30 betjente mere til området.
Derefter fik Natteravnene lov til at genoptage deres frivillige arbejde.
Men allerede et par uger efter er Natteravnene nu igen angrebet på det groveste. Det skete lørdag aften.
Tre Natteravnen talte med en gruppe på 10 – 15 unge. Men da de tre gik videre blev der kastet sten efter dem. En Natteravn blev ramt i hobvedet og kørt på hospitalet. Tilstanden er ukendt, skriver rights.no.
Politiet ledte forgæves efter gerningsmændene, der beskrives som mellem 16 og 18 år og mørke i huden
Vi kan antakelig med stor sikkerhet slå fast at politiet står overfor en vanskelig oppgave med å identifisere gjerningspersonene. Er det noe disse ungdommene har lært, så er det å holde kjeft. Represaliene for å «sladre» kan være knallharde, ja i noen tilfeller er det snakk om ren tortur, både av fysisk og psykisk karakter rights.no
Det er en uholdbar situation. Vi oplever en ny form for kriminalitet, og den vokser, sagde Tor Mikkel Wara (Frp) Aftenposten.
Politiet er også stært foruroliget. Udviklingen går i den forkerte retning. Det siger lederen af Oslo Politiforening, Kristin Aga. (Aftenposten)
Hun fortæller, at mange af hendes medlemmer siger, at de aldrig har oplevet en så stor mangel på respekt.
Men det er jo det vi har vært så jævlig redde for å snakke om. For om lag ett år siden fortalte vi om en rekke prosjekter som var iverksatt i Groruddalen og andre områder på Oslo øst, da politiet over tid har vært kjent med det økende trusselbilde, bruk av ulike typer våpen, påsatte branner og åpenlys narkotikaomsetning. Politiet ble tipset om at beboerne i området ønsket å opprette borgerverngrupper. Men i offentligheten var det viktigere å avvise «svenske tilstander» og fortelle at kriminaliteten går ned (statistikken sier jo så!) enn å formidle alvorlighetsgraden i utviklingen. Dermed er politkerne villedet, noe mange nok lever godt med. Så kan de fortsette å male det rosenrøde bildet av innvandringen og dens konsekvenser.
Da Halvor Fosli i 2015 kom med boken Fremmed i eget land, som handler om hvordan etnisk norske opplever utviklingen i innvandrertette Groruddalen, startet bedreviterne høstjakta umiddelbart. For Fosli tillot seg å nevne at norske flytter ut av dalen i takt med at særlig den ikke-vestlige gruppen vokser. Fy seg, for kriminaliteten, særlig ungdomskriminaliteten, gikk jo ned!
Nå betaler vi prisen – og det går først og fremst ut over alle lovlydige ungdommer, uansett hudfarge og opprinnelse. Men de som kanskje betaler en ekstra høy pris, det er de som faktisk har en eller annen slags innvandrerbakgrunn og som lett blir stigmatisert. Dermed fortsetter den onde runddansen.
De kriminelle ungdommene kan heller ikke bare bryte tvert av, selv om noen skulle ønske det. Hvem skulle så beskytte dem? De har ingen respekt for ordensmakta, for hvorfor skulle de? Politiet har i årevis fungert mer som et serviceorgan enn som lovens lange arm. Og er nå tilliten og respekten for politiet knapt tilstede, så er den totalt fraværende når det kommer til sivile Natteravner. Sier en Natteravn en skjevt ord til disse ungdommene kan de risikere å bli anmeldt selv. «Noe» har da ungdommene lært av skolens krenkeparagraf og den generelle informasjonen som både politi, politikere og medier ynder å formidle.
I 2012 på Vestli var det et knapt flertall med innvandrerbakgrunn med 51,9 prosent, herav 47,7 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 4,3 prosent med vestlig bakgrunn.
I 2017 var innvandrerandelen økt til 62,8 prosent, herav 55,8 med ikke-vestlig bakgrunn (opp 8,1 prosentpoeng på fem år) og 7 prosent vestlige (opp 2,7 prosentpoeng). De med norsk bakgrunn har i samme periode gått tilbake med 10,9 prosentpoeng, fra 48,1 i 2012 til 37,2 i 2017.
Veksten i den ikke-vestlige befolkningen forsterkes dermed av at de med norsk bakgrunn flytter ut. Fortsetter denne utviklingen, som den med høy sannsynlighet vil gjøre, så blir det altså færre og færre som kan bidra til såkalt «integrering». Det er dette som kalles gettofisering – som vi altså heller ikke har, selv om tallene lyser mot oss.
